Her om dagen hadde hadde jeg et sterkt ønske om å innta en bitter og fyldig rødvin akkompagnert av The Simpsons og en intimstund med sofa. Denne dagen hadde jeg ikke kjøpt den ønskede vinen selv, så flasken foran meg som var tilsynelatende rød og vinaktig, signaliserte ikke at den var av et helt annet kaliber enn hva min gane er vant til. Rett og slett fordi jeg aldri hadde sett dette vinmerket før. Det i seg selv er ikke rart.
Etter en lang seanse med en kork som uvillig ble lirket ut av flasken, så kom det til den første testen. Lukten av denne vinen ga meg en subtil advarsel, men jeg tror ikke at hjernen fulgte helt med. Neste test, smak. Hva?? Søt rødvin?? Ikke bare søt, denne vinen var den søteste rødvinen jeg noensinne hadde smakt, nær i klasse med portvin?! På en skala fra 1 til 10 fikk denne vinen umiddelbart 1. En vin skal ikke være søt. Sånn er det bare. For min del var dette en dårlig brukt 100 lapp.
Sier ikke noe om merket til ovennevnte søte vin, men det er fakta at søte rødviner ikke er noe tess. Det må bitre, garvete viner med barksmak og lukt av frisk vår i Tyrol for å pirre min vinsmakingstunge J Men er ingen ekspert da, men søte viner gir meg svært lite annet enn søt bismak…